Sykmelding er ikke alltid svaret
For en person med angst- og/eller depresjonsplager vil en sykmelding kunne tolkes som en bekreftelse på at man ikke mestrer jobben og føre til enda dårligere selvtillit. Dermed kan sykmelding gjøre vondt verre for personer med psykiske lidelser. Det skriver psykologene Jon Fiske, Marit Hannsidal og Hilde Schei som alle jobber i NAV.
Legg til kommentarer nederst på siden.
I henhold til Folkehelseinstituttets rapport om psykiske lidelser i Norge har ikke forekomsten av psykiske helseplager økt på landsbasis, men det er likevel et større antall personer som faller utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseplager. Hva vet vi om prosessene som fører til at personer faller utenfor arbeidslivet, og ikke minst hvilke tiltak vil være hensiktsmessig for å forhindre fravær? Hvordan kan vi tenke omkring arbeid og psykisk helse for å inkludere flest mulig i arbeidslivet? Hvilke tiltak vil være mest hensiktsmessig på hvilket tidspunkt i et forløp?
Å være deltaker i arbeidslivet er for de aller fleste av betydning i forhold til egenverdi, identitet, selvfølelse og opplevelse av å bidra til samfunnet. Dette forutsetter at man har en arbeidssituasjon hvor man får utnyttet sine ressurser, og at det er overensstemmelse mellom krav og kontroll/ mestring av de kravene som blir stilt til deg. For noen vil kravene og arbeidsklimaet på en arbeidsplass være såpass krevende at det ikke er forenlig med god helse. På den annen side viser forskning at det å stå lenge utenfor arbeidslivet på grunn av arbeidsledighet eller sykefravær, kan være medvirkende til utvikling av psykiske helseplager.
Lav selvtillit
Personer som utvikler psykiske lidelser får ofte lavere selvtillit og mindre tro på egen mestring. I arbeidslivet vil dette ofte innebære at de blir mer tvilende til egne jobbprestasjoner og trekker seg bort fra krevende oppgaver. Mange blir også sosialt usikre, skamfulle og isolerer seg framfor å være åpen omkring sine vansker. Dette kan gjøre det vanskelig for arbeidsgiver og kolleger å legge merke til /tørre å ta det opp med vedkommende. Dette gjør at personen blir gående alene med sine problemer og ofte opplever at problemene forsterkes fordi man ikke får hjelp på et tidlig nok tidspunkt.
I denne fasen er det viktig at personen får tidlig tilgang til behandling med arbeidsfokus slik at personen får hjelp med å finne strategier som bidrar til jobbmestring. I tillegg kan det være avgjørende at arbeidsgivere /ansatte har tilstrekkelig kunnskap om psykiske vansker slik at det blir lettere å komme i dialog og kunne bidra til å tilrettelegge slik at man unngår sykmelding. Leder oppgir ofte at de er usikre på hvordan de kan snakke med ansatte som utvikler psykiske vansker og trekker seg tilbake. Arbeidsgivere lurer ofte på: ”Hva kan jeg si, ikke si, hvordan skal jeg si fra, og hva hvis jeg sier fra på en feil måte?”.
En mulig løsning på dette kunne eksempelvis vært å opprette en veiledningstelefon, etter modell fra Arbeidslivstelefonen, for ansatte og ledere der man kan diskutere tema arbeid og psykisk helse, og hvordan man kan forebygge at personer med psykiske plager faller ut av arbeidslivet. En slik veiledningstelefon bør være drevet fylkesvis, slik at man kan bli orientert om lokale tilbud og muligheter. En slik tjeneste bør kunne bidra med oversikt over behandlingstilbud, tiltak og rettigheter knyttet til NAV samt de juridiske aspektene for både ansatt og leder.
Problemene forsterkes
En annen kritisk fase er når personer med psykiske vansker oppsøker lege eller andre fagpersoner for å få sykemelding. Personen har da ofte opplevd at problemene er blitt forsterket over tid og kan føle seg motløs og fortvilet. I denne fasen utvikler mange et negativt forhold til sin arbeidsplass og vil naturlig søke strategier for unngå ubehaget som er assosiert med å komme tilbake i jobb. Den som sykmelder kan da lett få inntrykk av at personen er svært dårlig og trenger hvile. Dermed kan en lengre sykemelding bli løsningen. For en person med angst- og/eller depresjonsplager kan sykemeldingen igjen kunne tolkes som en bekreftelse på at han eller hun ikke mestrer jobben og føre til enda dårligere selvtillit.
Et alternativ kan være at sykmelder snakker med klienten om viktigheten av å holde kontakt med arbeidsgiver og prøvde å se på hvilke arbeidsoppgaver han eller hun over tid kan trene på å mestre. Det er da viktig at sykemelder får kunnskap om den sykmeldtes evt. psykologiske reaksjoner på å stå utenfor arbeidslivet over tid og viktigheten av å finne situasjoner /oppgaver som personen mestrer i forhold til jobb og andre arenaer.
Arbeidsrettet behandlingstilbud
Ved angst og depresjon er det avgjørende med psykoedukasjon hvor man får kunnskap om lidelsen, kombinert med hva som vil være gode mestringsstrategier for å redusere sykdomsforløpet. Her vil fastlegene og bedriftshelsetjenesten kunne ha nytte av skreddersydd informasjonsmateriell som kan komme denne pasientgruppen til nytte. For noen vil enkel rådgivning og en tilrettelagt tilbakeføring til jobb være tilstrekkelig. For andre vil det være hensiktsmessig med et behandlingstilbud med jobbfokus og en avventende, aktiv eller delvis sykmelding.
Det bør utvikles flere behandlingstilbud med arbeidsfokus og hvor personer kan få tilbud raskt. Noen vil oppleve det som mindre stigmatiserende å takke ja til et arbeidsrettet behandlingstilbud. Ved bruk av eksempelvis kognitiv-atferdsrettet metodikk og stressmestring kan man gi målrettet bistand direkte knyttet til å mestre de situasjonene man opplever som vanskelig i arbeidslivet. Et arbeidsrettet fokus vil også innebære at man utforsker personens ressurser, sterke sider og forutsetninger knyttet til arbeidsfunksjon, slik at man får større innsikt i hvilke oppgaver man mestrer, og hvilke ferdigheter som bør trenes opp/tilrettelegges i forhold til. Det kan med fordel også være et samarbeid med arbeidsgiver der man ser nytten i forhold til å forebygge sykefravær og hvor man sammen kan se på muligheter for tilrettelegging av arbeidsoppgaver.
Inkludering i arbeidslivet
Behov for lett tilgjengelig oppfølging vil ofte være avgjørende for at personer med psykiske plager ikke faller ut av arbeid. I situasjoner hvor man tviler på egen mestringsevne har man behov for støtte fra eks. behandler og eller arbeidsgiver. Det å få støtte til at det er greit å gå på jobb selv om man har angst og depressive plager kan gjøre at personen ikke velger en unngåelsesstrategi. Mange trenger støtte/faglige råd på at det å eksponere seg og trene i vanskelige situasjoner er det som trengs for å bli bedre. I slike situasjoner er man avhengig av å kunne få rask oppfølging over telefon/pr nett eller ved oppfølgingssamtale.
I tråd med strategiplan for arbeid og psykisk helse har man i seks fylker opprettet Senter for jobbmestring. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Tilbudet er rettet mot personer som har angst og/eller depresjon, og som er eller er i ferd med å bli sykemeldt, eller er på vei tilbake i jobb etter et rehabiliteringsløp. Metodisk baserer prosjektet seg på kognitiv atferdsterapi, tilpasset for målgruppen og definert som kognitiv jobbmestring. Videre bygger prosjektet på "Individual placement and support", hvor man fokuserer på parallellitet i behandling og oppfølging inn mot det ordinære arbeidslivet. Dette medfører et nært samarbeid med arbeidsgiver og/eller tiltaksarrangører i NAV som bidrar inn mot tilbakeføring til det ordinære arbeidslivet.
Oppsummering
For å kunne inkludere flest mulig i arbeidslivet vil det være avgjørende med økt kunnskapsnivå om psykiske lidelser hos arbeidsgivere /ansatte. Videre bør sykemeldere ha kunnskap om arbeidets betydning for psykisk helse og mulige skadevirkninger ved lengre fravær fra arbeidslivet. I hvilken grad behandlere har et arbeidsfokus vil også være viktig for å hjelpe klienter til å opprettholde jobbtilknytningen. I et slikt perpsektiv er ikke nødvendigvis sykmelding med fravær fra jobb en god løsning. For å lykkes med å hindre utstøting av arbeidslivet er det videre av stor betydning at man utvikler behandlingstilbud der man raskt kan få hjelp og hvor det er en parallellitet med symptommestring og arbeidsrettet veiledning.
I forbindelse med at IA-avtalen skal reforhandles før 1. mars inviterer Psykologforeningen gjennom en artikkelserie medlemmer og andre interesserte til å formidle erfaringer og kunnskaper om arbeid med psykiske lidelser og sykefravær. Den første artikkelen Psykiske lidelser og sykefravær - hva sier epidemiologisk forskning? ble publisert 11. januar. Red.