Psykologer:

Tror ikke på seg selv og blir utbrente

Publisert: 08.03.10 - Sist endret: 12.03.10

Av: Per Halvorsen


Forside av marsutgaven 2010 Tidsskriftet for Norsk Psykologforening

Tøft arbeidsmiljø og manglende tro på egne evner øker sannsynligheten for at psykologer sliter seg ut og blir utbrente. Lite tyder på at veiledning og kollegastøtte garanterer mot å møte ”veggen”. Det viser resultatet av en spørreundersøkelse som blir presentert i marsutgaven av Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Les om innholdet her.

Hvilke sider ved psykologyrket er så belastende at de kan slå ut i form av utbrenthet? Forskerene Irene M. Olaussen, Elend Skaar, Lars Johan Hauge og Anders Skogstad ved Det psykologiske fakultetet (Universitetet i Bergen), har intervjuet 724 medlemmer av Norsk Psykologforening for å få svar.

Det viktigste kjennetegnet ved psykologer som blir emosjonelt utmattet (utbrent), er personlige kjennetegn som ´tvil om egne evner som terapeut´. De fire forskerne forklarer det blant annet med det komplekse og uforutsigbare i det terapeutiske forholdet, som gjør at mange kommer til kort og opplever brist i den profesjonelle selvtillitten.

I et eget intervju forteller to av forskerne om sine personlige erfaringer; om angsten for faglig utilstrekkelighet, for å gjøre seg skyldig i feilbehandling etc. som ikke minst kjennetegner noviser i terapifaget.

Noe overraskende, finner de at veiledning og sosial støtte i mindre grad enn forventet innvirker på graden av emosjonell utmattelse. En mulig forklaring kan være at psykologene unngår å tematisere sine terapeutiske nederlag for veileder.

Store kjøttøyeblikk på filmlerretet

I essayet ´Kjøttkunstneren..´ bruker Finn Skårderud den kanadiske skrekkefilmregissøren David Cronenbergs filmestetikk til å tematiserer kroppens rolle i menneskets sinn. Ledsaget av bisarre illustrasjoner fra filmarkivet, hever psykiateren seg over hangen til å stemple skrekkefilm som lavkultur, og viser hvordan genren kan brukes til å si noe om kulturelt betinget frykt og til å fortolke historiske epokers syn på hva som er ondt og godt.

Sære interesser en styrke for autister

I fagartikkelen ´Jeg elsker lokomotiver..´ tar Nils Kaland (Høgskolen i Lillehammer) til orde for å oppgradere verdien av de spesielle interessene til personer med autisme og Asperger-syndrom. Med forankring både i forskning og klinikk, viser Kaland at interessene overveiende representerer en betydelig styrke hos disse personene. ”Gjennom interessene sine kan personene få bruke sine sterke sider og vise andre at de kan prestere innenfor bestemte områder”, konkluderer han.

I kronikken Myten om den kule mor argumenterer Guri Vindegg for at senisitivitet er det motsatte av svakhet og slår et slag for økt anerkjennelse av mødre og omsorg.

Les også intervjuet med globalpsykologen Evelin Linders som utvikler teorier for forskning på internasjonal fred og forsoning og har grunnlagt forskningsfeltet ´humiliation studies´.

Emneord: forskning , Tidsskriftet


Array
23145
19575
515
article

Min medlemsside

Hent passord!  Om innlogging